Lyskilders egenskaper

Teknisk informasjon om lyskilder

Her finner du informasjon om de vanligste lyskildene i dagens markedssituasjon. Oversikten er ikke fullstendig, men dekker nærmest de som forekommer i AKBs produktutvalg. Data er innsamlet fra våre leverandører og lyskildefabrikantenes kataloger og kan variere avhengig av fabrikant, derfor forbeholder vi oss retten til endringer..

LED lyskilder
Lysdioder er uten tvil fremtidens lyskilde og er midt oppe i en rivende utvikling. Lysdioden ble oppfunnet i 1962 av General Electric, men kom først på markedet i 1968, da som røde lysdioder og ble benyttet til indikatorlamper. Etter hvert som de ble mer effektive kunne de benyttes til effektbelysning. Så fant man ut at de blå lysdiodene via et lag med fosfor kunne konvertere det blå lyset til hvitt lys, og i 2006 greide man å oppnå 50lm/W.

Light Emitting Diode, som oversatt til norsk blir lysemitterende diode eller LED, er en halvleder som har evnen til å sende ut lys når den stimuleres elektrisk (kalt elektroluminescens). I halvlederen er det to områder, et n-ledende område med overskudd av elektroner og et p-ledende område med underskudd av elektroner. I grenseområdet – kjent som pn-overgang eller sperresjikt – oppstår det lys i en rekombinasjonsprosess som utløses når likestrøm kobles til halvlederen og elektronoverskuddet og -underskuddet jevnes ut. Hvilken farge lyset får, bestemmes av materialene som brukes i fremstillingen av dioden. Grunnfargene er rødt, oransje, grønt og blått i ulike nyanser. Som andre lyskilder avgir også diodene varme og må ha et kjølesystem enten innebygd i armaturen eller i lyskilden.

Lysdioder finnes som små singel-chips som krever montering på en form for kretskort, men også i versjoner med flere dioder tett sammensatt på et felles kort. Sistnevnte kalles LED-moduler.

Hvitt lys fremstilles ved at en blå lysdiode utstyres med et fosforbelegg som konverterer en del av strålingen til gult lys. Fosforbelegget kan enten være plassert direkte på dioden eller eksternt via en ytre plate. Hvite dioder finnes i et stort antall fargetemperaturer – fra varmhvit til svært kalde (2700 kelvin til 8000 kelvin).

Et LED-produkts fargekvalitet angis best med Mac Adam-ellipser i henhold til standarden CIE 1964. Det er viktig å se på om lyskvaliteten endres i produktets forventede levealder. Noen dioder holder meget høy fargekvalitet de første tusen timene, men svekkes raskt. Konstruksjonen av armaturer kan påvirke om kjølingen av lysdioden er for dårlig eller om lysdioden drives for hardt.

Lysdioder avgir ikke hverken ultrafiolett eller infrarød stråling. Lyskilden passer derfor godt i miljøer der man ønsker å unngå UV- eller IR-stråling. En fordel med lysdioder er at de ikke inneholder bevegelige eller skjøre deler. Riktig konstruerte LED-armaturer er robuste og motstår vibrasjoner og andre mekaniske påkjenninger meget godt. Lysdioder inneholder heller ikke kvikksølv.

Lysutbyttet på lysdioder angis i lumen pr. watt som er et mål på effektiviteten. Her foregår det en stadig forbedring og utviklingen går meget raskt. En LED-armatur kan ha svært lang levetid hvis den består av komponenter av høy kvalitet i en godt planlagt konstruksjon. Den forventede levetiden defineres som når lysstrømmen fra armaturen er redusert til 70% av nyverdien. Levetiden angis som antall timer med referanse til L70-standarden. Standard levetid for de fleste LED-armaturer er 50000 timer, men avvik både opp og ned forekommer. Alle AKBs leverandører bruker bare dioder eller LED-moduler fra store og anerkjente produsenter som f. eks. Nichia Corporation.

Drift av lysdioder krever spesielt tilpassede forkoblinger som kalles drivere. Disse konverterer 230 volt – nettspenning til passende verdier for drift av komponenten. Det finnes i hovedsak to ulike former for drift av LED-armaturer: konstant strøm eller konstant spenning.

Viktige fakta må nevnes: Lysdioder er mer effektive enn mange konvensjonelle lyskilder; lysdioder varer lenger og må ikke erstattes like ofte som mange andre lyskilder; en overdimensjonering med bruk av LED er en risiko i mange belysningsinstallasjoner; fordi lysdioden er en elektronisk komponent, kan den enkelt kontrolleres av driveren og bryterpanelet; LED-driveren er meget viktig for stabil og god drift av LED-armaturen; totale levetidskostnader kan være lavere for LED-installasjoner.

NB! Vær oppmerksom på følgende gjeldende kvalitetskrav når det gjelder LED fra vår hovedleverandør BEGA Gantenbrink Leuchten KG! Alle BEGA LED-armaturer utstyres med nøyaktig tilpassede moduler fra egen produksjon. Vi har kontroll over alle materialer som anvendes og behøver på denne måten ikke å inngå noen som helst kompromisser. Vi bestemmer faktorer som en armaturs lysytelse, lysfarge og temperaturstyring selv og har derfor en umiddelbar innflytelse på våre armaturers kvalitet. Våre LED moduler skal oppnå maksimal levetid. For å oppnå dette, er vi overbevist om nødvendigheten av å anvende komponenter av aller beste kvalitet, som utelukkende består av aldringsresistente materialer. Derfor anvender vi eksempelvis ingen plastlinser i våre optiske systemer, fordi det er tvilsomt om dette materialet er aldringsresistent. I stedet foretrekker vi varige materialer som glass og aluminium.

Aldringen av de elektroniske komponentene, fremfor alt lysdiodene, er avhengige av temperaturen de er utsatt for under driften. Jo høyere driftstemperaturen er, desto kortere blir forventet levetid. Ved utviklingen av nye armaturer er derfor temperaturstyringen en stor utfordring. Ved siden av bruken av høykvalitets komponenter, har vi tatt i bruk konstruktive tiltak som sørger for gunstige temperaturforhold inne i armaturene. Dette fører til en betydelig forlengelse av levetiden på LED. I tillegg til dette motvirker elektroniske verneinnretninger en eventuell overoppheting av de enkelte komponentene. Temperaturreguleringen i våre armaturer har vi bevisst beregnet meget konservativt– maksimaltemperaturer for LED moduler underdimensjoneres vesentlig. Våre LED moduler er beregnet for en levetid på minst 50 000 driftstimer. Etter denne tiden er ikke modulen ødelagt, den fungerer videre og lyser ennå med minst 70 prosent av sin opprinnelige lysstyrke.

Hva skjer når en LEDs levetid er til ende? Hvem leverer erstatning for denne elektroniske komponenten? Annerledes enn for konvensjonelle lyspærer, som har klar definerte tilkoplingsstandarder, er lysdioder integrerte bestanddeler av armaturer. Derfor er det vanskelig å skaffe til veie passende reservemoduler for lysdioder uten å ha spesialkunnskaper.

Som meget ansvarsfull produsent har BEGA løst dette problemet for sine og våre kunder. Slik gir allerede i dag en lysmiddelbetegnelse i enhver LED armatur nøyaktige opplysninger om de installerte modulene. Den egne produksjonen gjør det mulig for oss å levere passende LED moduler i mange år ennå. Vi garanterer våre kunder at de kan kjøpe reservemoduler fra oss 20 år etter kjøpet av en LED armatur. Til da vil kanskje teknikk og komponentenes utforming ha endret seg – allikevel vil disse reservedelene samsvare med LED modulene som opprinnelig var montert, både når det gjelder lysfarge og ytelse. Konstruksjonen av våre LED armaturer gjør det mulig problemløst å skifte ut disse komponentene på stedet ved bruk av verktøy som er vanlig i handelen. Egnete vernetiltak mot elektrostatisk utladning og uforvarende feilpoling av de elektriske komponentene har allerede blitt truffet for alle tilfellers skyld. På denne måten har vi garantert den økonomiske og trygge fortsatte driften av våre LED armaturer.

PS! Pr. d.d. (høsten 2013) utgjør allerede LED-armaturer mer enn 30 % av omsetningen på det europeiske markedet. Markedsstudier sier også at i 2020 vil over 50 % av alle solgte armaturer være med LED lyskilde. Det vil trolig bli en enda høyere markedsandel – det vil tiden vise.

Kompaktlysrør

I likhet med sparepærene er kompaktlysrør egentlig et bøyd lysrør hvor man har benyttet utladningsteknologien til å utvikle en rekke typer med stiftsokler for bruk på steder der vanlige lysrør ikke passer inn og hvor man trenger energisparende alternativer – for eksempel på kontorer, til allmenn- og arbeidsplassbelysning, til hotellrom, lager og verksteder. Fås både til eksisterende og tilpassede armaturer, med mulighet for lysregulering og i mange forskjellige formater og lysfarger. I likhet med sparepærene er det mye energi å spare: opptil 80 % sammenlignet med glødelampene. Også utendørs er kompaktlysrør velegnet – til parker, promenadeområder og gågater. Levetider fra 10 000 til 15 000 timer. 

Teknisk informasjon.
Kompaktlysrør er rett og slett lysrør i miniatyrform. Fordeler:
- Små dimensjoner som gir mulighet til elegante armaturløsninger.
- Fullfarge lyskvalitet.
- Høyt lysutbytte.
- Lang levetid (11 000 - 12 000 timer)
- Også tilpasset elektronisk forkoblingsutstyr.

Kompaktlysrør finnes i dag i en rekke varianter.
Man kan dele de opp i 2 grupper: De for konvensjonell drift (drossel) og de for elektronisk drift, evt. batteri, solcelledrift. Under den førstnevnte gruppen har vi Kompaktlysrør S, D og T, alle med innebygget tenner i sokkelen.

Kompaktlysrør S (Singel) er den smale varianten for slanke tak, vegg og gulvarmaturer, samt skrivebordsarmaturer.

Kompaktlysrør D (dobbel) er omtrent bare halvparten så lang som tilsvarende Kompaktlysrør S. Egner seg derfor meget godt til små armaturer og downlights med liten innbyggingshøyde.
Rotasjonssymmetrisk lysfordeling som glødelampen.

Kompaktlysrør T (trippel) er den korteste og derfor mest kompakte av alle kompaktlysrørene.
Spesielt egnet der det kreves lav innbyggingshøyde. Rotasjonssymmetrisk lysfordeling.

Kompaktlysrør L i alle wattstørrelser unntatt 40W og 55W samt kompaktlysrør F i alle wattstørrelser kan drives med konvensjonelt utstyr med drossel og tenner.

Kompaktlysrør L (lang) er bare 1/3 av lengden til tilsvarende rette lysrør. Man kan derfor lage små, smekre armaturer med moderne design. Passer også meget godt i modularmaturer. 
Kompaktlysrør F (flat) er et spesielt flatt kompaktlysrør med høy lysytelse. Pga. sin form meget godt egnet til lyssterke kvadratiske armaturer, innfelt samt utenpåliggende. Også meget egnet til uplights.

Kompaktlysrør S/E, D/E og T/E har ikke innebygget tenner i sokkelen og egner seg for drift med elektronisk forkoblingsutstyr, for drift i batteri og solcelle, nødlys osv. (E for elektronikk eller ekstern tenner). Bruksområder som for kompaktlysrør S, D, T, men i tillegg batteridrift osv.

Lysrør

Siden de første lysrørene kom på markedet i 1936 har disse lyskildene mer eller mindre dominert belysningen innen industri- og kontorbygg. Lysrørene har også gjennomgått en stor forbedring mot tynnere og mer effektive lysrør. Den største endringen fant sted i 1995 da T5 rørene kom på markedet. De har en diameter på bare 16 mm mot de eldre umoderne typene, T8 rørene, som har en diameter på 26 mm. T5 rørene er en meget energieffektiv løsning med høy virkningsgrad. Lysfargen har også endret seg, fra nærmest blåhvitt i starten til at man nå kan få alt fra dagslyshvite rør til varmhvit lysfarge. Lysfargen betyr mye for belysningsmiljøet: hvitt lys er regnet for godt og effektivt arbeidslys, mens de varmere lysfarger egner seg til mer sosiale miljøer, som konferanse- og møterom. Levetider fra 15 000 til 20 000 timer; type Longlife opptil 84 000 timer.

Teknisk informasjon
.
Lysrøret er en lavtrykksdamplampe hvor strålingsenergien er et resultat av en elektrisk utladning gjennom en damp. En elektrisk utladning gjennom kvikksølvdamp med lavt trykk gir en elektromagnetisk stråling, alt vesentlig i det ultrafiolette bølgeområdet. Dette bølgeområdet reagerer vårt øye ikke på, det gir oss ikke fornemmelse av lys. Lysstoffpulveret omvandler imidlertid de kortbølgede ultrafiolette strålene til stråler med lengre bølgelengder innenfor det området vi oppfatter som lys. Lysstoffpulveret omformer altså med høy virkningsgrad resonansstrålingen (253,7nm) fra kvikksølvdamputladningen til lysstråling (fluorescens) og dessuten reduserer det flimringen når gassutladningen drives med vekselstrøm og slukker periodisk hver gang strømmen passerer null, ved at pulveret gir tilstrekkelig "etterlysning" (fosforescens). De ulike blandingsforhold av lysstoffpulverets komponenter gir forskjellige lysfarger. Takket være lysstoffpulverets egenskaper er lysrøret i dag blitt en av våre mest anvendte lyskilder. Lysrørets fordeler ligger i det høye lysutbyttet, den lange levetiden samt de mange valgmulighetene med hensyn til:

* Wattstørrelser
* Geometriske dimensjoner
* Former: rette – sirkulære – U-formede
* Lysfarger og fargegjengivelsesegenskaper

Hvordan skal vi vurdere kvaliteten på lyset fra lysrør? Ved hjelp av:

* fargetemperaturen K (hvor varmt eller kaldt lyset fra lyskilden er)
* fargegjengivelsen Ra-indeks (lyskildenes evne til å gjengi farger) og
* lysytelsen (hvor mye lys totalt stråler ut fra lyskilden)

kan en vurdere/karakterisere lysrøret og kvaliteten på lyset fra det.

Fargetemperatur.

Fargetemperaturen på lyset fra en lyskilde angis i Kelvin grader (K). Den tilsvarer den temperatur det "absolutt sorte legemet" må varmes opp til for at lysstrålingen fra dette skal ha samme lysfarge som lyskildens. Når en varmer opp et tilnærmet "absolutt sort legeme", vil det ettersom temperaturen stiger anta fargene rødt, gult, hvitt, blåhvitt med kontinuerlige overganger. Eks. en glødelampe med en oppgitt fargetemperatur på 2700K, forteller at lyskildens lysfarge er den samme som lysfargen på det "absolutt sorte legemet" når det har en temperatur på 2700K. Fargetemperaturen sier ingenting om den spektrale sammensetningen og er derfor mest korrekt når det gjelder temperaturstrålene som glødelamper og halogenglødelamper, fordi de har kontinuerlige utstrålingskurver i likhet med det "absolutt sorte legemet".

Fargegjengivelse – fargegjengivelsesindeks: Ra.
Fargegjengivelsen er avhengig av lyskildens spektrale energifordeling, og er et mål på lyskildens evne til å gjengi farger. Hvis en lyskilde skal kunne gjengi alle spekterets farger, må lyset fra den inneholde alle farger (dvs. alle bølgelengder over det synlige spekteret). F.eks. vil en lyskilde som inneholder lite blått, f.eks. glødelampen, gjengi blå og fiolette farger relativt dårlig. For bedre å kunne bedømme en lyskildes egenskaper med hensyn til fargegjengivelse, vedtok CIE i 1965 å ta i bruk en fargegjengivelsesindeks Ra. Ra-indeksen beregnes ved at 8 spesifiserte testfarger først bedømmes i lyset fra en referanselyskilde (temperaturstråler) med samme fargetemperatur som det den lyskilden som skal vurderes har, så vurderes testfargene i lyset fra lyskilden som skal bedømmes. Vurderingen blir foretatt for hver av de 8 fargene. Referanselyskildens Ra-indeks blir satt til 100 (som er maks) og så blir den testede lyskildens Ra-indeks vurdert opp mot referanselyskilden i en skala fra 1-100 for hver farge. Lyskildens endelige Ra-indeks er da et gjennomsnitt av indeksen for de åtte testfargene. Forskjellige lyskilders Ra-indeks er av den grunn ikke uten videre sammenlignbare. Sammenligning av lyskilders Ra-indeks må ses i sammenheng med lyskildens fargetemperatur. Metoden har som sagt sine begrensninger, og må benyttes kritisk. En ny måte å vurdere en lyskildes fargegjengivelse er under utarbeidelse.

Metallhalogenlamper

Høytrykk metallhalogendamplamper representerer den siste utvikling innen produktområdet damplamper siden de første damplampene kom på markedet i 1933. Den gang var bruksområdet utendørs; til gate, vei og områdebelysning. I dag er teknikken utvidet til mer å gjelde belysning innendørs; i kontorer, butikksentra, messer og utstillinger. Lampen er utstyrt med en keramisk brenner og gir briljant hvitt og ikke minst et økonomisk lys. Fargetemperaturen ligger mellom 3 000° og 4 200° Kelvin, og Ra-indeksen er på mellom 90 og 100. Lampene finnes i mange utgaver, former og wattstørrelser. Levetid ca. 15 000 timer. 

Teknisk informasjon
Metallhalogen (HIT), er de mest benyttede damplampene i interiørsammenheng.
Halogen – metalldamplamper forener høy lysytelse med gode fargegjengivelsesegenskaper.
På grunn av den korte utladningsbuen oppnår man en lyskilde med nærmest punktformet lyslegeme med utmerkete muligheter for lysstyring og meget høy virkningsgrad.
 De viktigste fordelene er:
* meget høyt lysutbytte
* meget liten varmeutstråling
* gode fargegjengivelsesegenskaper
* lang levetid

Halogen–metalldamplamper egner seg til alt fra utstillingslys i vinduer og salgslokaler, som allmenbelysning, som belysning ved utstillinger og i museer, og også som arbeidsbelysning for krevende industrielle oppgaver. Halogen–metalldamplamper har gode fargegjengivelsesegenskaper, spesielt på kalde farger som blått. Varme farger gjengir lyskilden ikke fullt så godt og bør derfor kombineres med andre lyskilder som halogenlamper der gjengivelsen av varme farger er av stor betydning.

Metallhalogen protected (E/P)
* For bruk i åpne armaturer
* Sikreste lyskilde i sin klasse
* Beskyttet lyskilde i dagslysfarge
* Kompletterer Metallhalogen Elipse -serien
* Elektrisk kompatibel med metallhalogen E 250W og 400W
* Matt og Klar utførelse
NB! Metallhalogen E 250W og 400W uten beskyttelse, må ikke brukes i åpne armaturer.

Metallhalogen med keramisk brenner
Dette er en forbedret utgave av halogen-metalldamplampen HIT med kvartsbrenner. Den heter HIT-CRI og er en halogen-metalldamplampe med keramisk brenner. Denne nye halogen-metalldamplampen kan direkte erstatte den tidligere halogen-metalldamplampen HIT og har følgende fordeler:
* Opp til 20% mer lys sammenlignet med tilsvarende HIT
* Meget stabil fargekvalitet gjennom levetiden og fra lampe til lampe
* Ingen fargeforandring gjennom levetiden
* Svært god fargegjengivelse
* Forbedret fargegjengivelse (også for rødfarger)
* Lett utbyttbar
* Kompatibel med eksisterende HIT-lamper
* Kan direkte erstatte HIT-lampene
* UV-FILTER ytterkolbe 
* Betydelig reduksjon av blekningseffekt på grunn av spesielt kvartsglass i ytterkolben

Høytrykksnatriumdamplamper

De øvrige typer damplamper er som metallhalogen basert på utladningsprinsippet, men med forskjellig teknologi. Natriumlampene finnes både i lavtrykks- og høytrykks versjon. Lavtrykks-utgavene kjenner vi igjen på det gule lyset både på veier og i parker. Fordelen med disse lampene er at man trenger mindre energi for opprettholdelse av riktig temperatur og gasstrykk i utladningen, hvilket medfører at lampene gir et en-farget gult lys. Høytrykksversjonen gir et varmhvitt lys fordi utladningen skjer under et høyere trykk, noe som gir et bredere fargespekter og derav vesentlig bedre fargegjengivelse.

I kvikksølvdamplampene finner utladningen sted i kvikksølvdamp mellom to elektroder. Brenneren er bygget inn i en glasskolbe og på denne er sokkelen montert. Glasskolben gir brenneren de nødvendige konstante driftsforhold og gjør at lysytelsen praktisk talt er uavhengig av omgivelsestemperaturen. Denne oppbyggingen er felles for alle typer av kvikksølvdamplamper. Bruksområder er gate- og veibelysning. Levetider fra 15 000 til 20 000 timer. 

Teknisk informasjon
Kvikksølv
Er spesielt økonomisk pga. høyt lysutbytte og lang levetid noe som gjør det mulig med lange utskiftingsintervaller. Drift uten tennapparat. 
Stort typespekter. Har høyt lysutbytte, varm fargetone og god fargegjengivelse. Egner seg godt som belysning av gate og vei, samt industriområde og i messe- og utstillingshaller.
Kvikksølv Super har glødelampelignende lys og benyttes der det stilles ekstra krav til lysmiljøet, for eksempel i parkanlegg, kjøpesentra, fotgjengersoner etc.

* Trenger forkoblingsutstyr men ikke tennapparat
* Levetid avhengig av tenning og slukking.
* Tåler en del spenningsvariasjoner
* Lystilbakegang på ca. 20 - 25% i løpet av levetiden
* Trenger oppvarmingstid for å oppnå full lysytelse (ca 5 min)
* Kan ikke gjentennes med en gang etter slukking (5 - 6 min)
* Høyere startstrøm, avhengig av forkoblingsutstyr og type
* Induktiv last.

PS! Det er i Norge vedtatt EØS-regler som forbyr glødepærer med kvikksølv i belysningsanlegg fra og med 2012.

Natrium
De mest økonomiske lyskildene, godt egnet til en mengde belysningsformål. Lang levetid, høyt lysutbytte.
Natrium Standard.
Lysutbytte: opptil 130 lm/W
Lysfarge: gulhvit
Bruksområder: Gate-, veibelysning, bygge-plasser, flombelysning, industri og lagerhaller.
Natrium super
Gir mest lys og er de mest økonomiske av natrium høytrykksdamplampene. 20 % høyere lysutbytte enn standardlampene.
Bruksområder: Fabrikkanlegg innenfor tung-industri, stålverk, smelteverk, verft, trafikk- og parkeringsanlegg, vekstbelysning i gartnerier.

* Effektive lyskilder (over 27 % går til lys)
* "Matte" og klare utførelser
* Kan dimmes ned men må tennes på full effekt
* Lang levetid
* Dårlig Ra - indeks (ca. 20).
* Fargetemperatur ca. 2200K
* Ikke kontinuerlig spekter
* Temperaturuavhengig
* Relativt robust overfor støt og rystelser
* Finnes i en hel rekke effekter og utførelser fra 35W til 1000W
* Trenger forkoblingsutstyr (også tennapparat)
* Levetid avhengig av tenning og slukking.
* Mer spenningsavhengig enn kvikksølv - lampene
* Lystilbakegang på ca. 18 – 20 % i løpet av levetiden
* Trenger oppvarmingstid for å oppnå full lysytelse (ca 6 - 7min)
* Kan normalt gjentennes etter ca. 1 min etter slukking. (Gjelder ikke varianter med intern tenner)
* Høyere startstrøm, avhengig av forkoblingsutstyr og type
* Induktiv last
* Stort spekter fra 35W til 3500W

 

Halogenlyspærer

Mange halogenlamper vil etter hvert også bli omfattet av EU-direktivet. Igjen dreier det seg om de mest energisløsende typene. De fleste typene er produsert for 12V med bajonett eller stiftsokkel. I halogenspekteret finnes også energisparende typer for 230V med skrusokkel, som kan erstatte de vanlige glødelampene. Mest av alt egner halogenlampene seg til effektbelysning av forskjellig slag: belysning av bygninger, til utstillinger og salgslokaler. De små lavvolt typene kan for eksempel benyttes til ”stjernehimmel”, for innbygging i møbler og i moderne lysekroner. De fleste er utstyrt med UV-filter. Levetider fra 1 500 til 15 000 timer. 

HALOGENLYS – EN MILJØSKAPER – MEN MÅ BRUKES RIKTIG
Anvendelsen av lavvolt halogenlamper øker stadig. Det er en interessant lyskilde som har mange anvendelsesområder og som gir store muligheter. Det er også en lampetype som har andre egenskaper enn det vi er vant til og det er derfor viktig å kjenne til en del av lyskildens særegenheter og ta hensyn til disse ved installasjon og bruk. Men hva er så lavvolt halogenbelysning?

Spørsmålet kan enklest deles i to, til spørsmålene: Hva er lavvolt? Hva er halogenbelysning? Med lavvolt mener man spenning mindre enn 50V. Halogenbelysning er belysning med en type glødelampe som inneholder et eller flere halogener som jod, brom e.l. En slik glødelampe sverter ikke, og kan derfor dimensjoneres ned til små lyskilder. Resultatet blir at lavvolt halogenbelysning er belysning med små glødelamper tilsatt halogener og med en tilført spenning på under 50V. Hva er så spesielt med disse små lyskildene, og hvilke fordeler/ulemper har de?

Fordelene er mange:
* Sammenlignet med glødelampen har halogenlampen et noe høyere lysutbytte
* Meget god fargegjengivelse
* Pga. halogenglødetrådens små dimensjoner, kan man frembringe et perfekt avgrenset lys som gir store kontraster.
* Selve lampens dimensjoner øker designfriheten. Man har større spillerom til f.eks. å skjule lyskilden for at bare effekten skal synes.
* Robust overfor slag, støt og rystelser.
* Enkel å lysregulere.
* UV-filter – sterk reduksjon av blekningseffekten ved bruk av nytt kvartsglass.

Av ulemper kan nevnes:
* Transformatorproblematikken.
* Relativt kostbare lyskilder.
* Komplisert installasjon ved bruk av flere armaturer pr. transformator.
* Noe uoversiktlig utvalg av lyskilder pga. stor tilførsel av nye typer på meget kort tid.
* Fra enkelte typer noe høyere UV-stråling enn fra glødelampen.
* Høy temperatur på lyskilden (berøringsfare, brannfare osv.).
* Spenningsavhengig levetidsproblematikk.

Med sin karakteristikk, sine fordeler og ulemper er lavvolt halogenbelysning først og fremst effektbelysning og et supplement til annen type belysning. En form for belysning som gir store spillerom og designfrihet. Den kan, uten forstyrrende spillys, lyse smalt og konsentrert. Den kan ikke bare fremheve hva som finnes i rommet, men også positivt forandre opplevelsen. Ved f.eks. å endre intensitet, lysretning, skygger og skarphet, kan rommets utseende bli et helt annet. Mulighetene er mange, f.eks. en lysende stjernehimmel til kontrastgivende spotlightlys.

For å kunne forklare hva en lavvolt halogenglødelampe er, må vi ta veien om den vanlige glødelampen. Glødelampen, en temperaturstråler, sender i likhet med solen ut lysstrålinger (elektromagnetiske stråler) på grunn av at et fast legeme, i dette tilfellet glødespiralen/wolframtråden i en luftrom eller gassfylt glasskolbe, blir varmet opp så det for øyet oppfattes som hvitglødende. Glødespiralen/wolframtråden blir varmet opp av den elektriske strøm som flyter gjennom spiralen når den blir påtrykket elektrisk spenning. Jo varmere glødespiralen blir, desto mer lysstråling sendes ut og desto hvitere blir lyset. Imidlertid blir levetiden samtidig redusert fordi wolfram-partiklene fordamper fortere fra spiralen.

På begynnelsen av sekstitallet kom halogenglødelampen på markedet. Som videreutviklingen tilsier, var dette en ny og forbedret glødelampe, med en del vesentlige fordeler. Hva er så forskjellen mellom glødelampen og halogenglødelampen? Ved å tilsette den normale fyllgassen et eller flere halogener som f.eks. jod eller brom, får man i gang en prosess, den såkalte halogenprosessen, som forhindrer sverting av kolben og forlenger lyskildens levetid.

Halogenprosessen foregår på følgende måte:
Halogenet forbinder seg kjemisk med de fordampede wolfram-partiklene før de avsetter seg på kolbens innside. Wolfram-partiklene blir så av halogenet ført tilbake igjen til glødespiralen og avsatt der.

I teorien ville prosessen ha resultert i en lampe med uendelig lang levetid, fordi wolframpartiklene stadig blir brakt tilbake i spiralen. I praksis er ikke dette tilfelle da wolframpartiklene hele tiden fordamper fra det varmeste punktet på spiralen, men blir avsatt på det kaldeste punktet. Etter en viss tid vil glødespiralen ryke på det varmeste punktet. Ved bruk av kvarts- eller hardtglass, som både er motstandsdyktig mot det aggressive halogenet og mot høye temperaturer, kan man redusere kolbedimensjonen og øke trykket og dermed også temperaturen. Resultatet blir en liten lyskilde med høyere lysutbytte og noe høyere fargetemperatur enn glødelampen.

For å løse reflektorproblematikken er det nødvendig med et mest mulig punktformet lyslegeme. Et alternativ er å anvende en lyskilde for lavvolt, fordi motstanden da kan være så mye mindre enn ved 230V. Den fysiske utstrekningen på lyslegemet kan derfor reduseres kraftig samtidig som diameteren på glødetråden kan økes. Vi får derfor i tillegg til et nærmest punktformet lyslegeme, også en lyskilde som er robust overfor slag og rystelser.

Ifølge forskriftene (IEC 598) skal lavvolt halogenglødelampene ikke kunne benyttes i armaturer uten frontglass. For å imøtekomme dette kravet, har seriøse leverandører utviklet en ny lavtrykksteknikk (max 2,5 bar) som gjør at lampene likevel kan benyttes frittbrennende, f.eks. i ”stjernehimler”, eller for innbygging i møbler, skrivebordbelysning, lysekroner og andre armaturer uten frontglass (downlights og spots).

Fordi vi har en høyere temperatur på spiralen i en lavvolt halogenglødelampe i forhold til en vanlig glødelampe, vil lyset fra en lavvolt halogenglødelampe være noe hvitere/kaldere enn fra glødelampen. Fargetemperaturen til en lavvolt halogenglødelampe ligger på 3000 K – 3200K. Den påtrykte spenning har en del å si for fargetemperaturen. Både ved dimming og lav driftsspenning vil lampene få et mer rødlig lys (lavere fargetemperatur). Fargegjengivelsen (Ra-indeksen) er som for glødelampen meget god (tilnærmet lik 100).

Levetiden (dvs. den gj.sn. levetiden) for lavvolt halogenglødelamper er noe varierende fra fabrikant til fabrikant, men ligger hovedsakelig i området 2 000-15 000 timer. Et annet forhold som er viktig, er driftsspenningens innvirkning på levetiden. På lik linje med glødelampen vil lavvolt halogenglødelampen få relativt stor reduksjon i levetiden ved overspenning. Når det gjelder underspenninger avviker lavvolt halogenglødelampen fra den vanlige glødelampen, ved at man ikke oppnår lengre levetid ved underspenning utover ca.10%.

Eksempelvis vil en overspenning på 5% (12,6V) halvere levetiden, mens en underspenning på 5% (11,4V) vil doble levetiden. En lavvolt halogenglødelampe for 12V vil utnyttes best ved en spenning på ca. 11,4-11,6V. På grunn av disse forholdene stilles det store krav til rett dimensjonert transformator. Det er også viktig å ta hensyn til at nett-spenningen, som ideelt sett skal være 230V, kan variere en god del fra sted til sted.

Lavvolt halogenglødelamper kan lysreguleres, men man skal være oppmerksom på at halogenprosessen som forhindrer sverting av kolben bare fungerer når lampen har en viss minimumstemperatur. I den senere tid har man forøvrig fått en rekke lavvolt halogenglødelamper som fritt kan lysreguleres fra maks til 0 uten fare for sverting.


AKB Lighting AS

Telefon

33 48 61 70


E-post

post@akb.no


Røykenbadet